HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival viser teaterstykket Ways of seeing, som adresserer økende fremmedhat.

Festivalen setter opp stykket Ways of Seeing som del av programmet på årets festival, som er Oslos største dokumentarfilmfestival og foregår i Oslo fra 25. februar til 3. mars.

Stykket har skapt kontrovers. Vi har valgt å sette det opp likevel av flere grunner.

–  Ways of Seeing tar opp et svært viktig tema, et voksende fremmedhat. Kontroversen rundt stykket har gitt det en tilleggsdimensjon, en svært viktig debatt om ytringsfrihet i kunsten. Vi mener også at det er viktig å gi flere mulighet til å se stykket slik at de kan gjøre seg opp en mening om det selv og delta i debatten både om innholdet og om ytringsfrihetsspørsmålet, sier Ketil Magnussen, festivalsjef for Human internasjonale dokumentarfilmfestival.

Vi observerer et voksende fremmedhat og en forverring av retorikken som brukes for å omtale mennesker som er annerledes enn de som utgjør flertallet i samfunnet. Dette gjelder både i Norge og Europa. Særlig er muslimer utsatt for denne rasismen. Hvorfor skjer det? Hva driver denne utviklingen? Har dette alltid ligget der eller er det en ny form for rasisme? Dette er det viktig å ta opp og diskutere, i teater, film, kunst og debatt.

Forsøk på sensur 
Kontroversen stykket har skapt har gitt oss en liten smak av hvor lett det kan være å sensurere kunst man ikke liker. I Oslo bystyre, under budsjettforhandlingene, foreslo FrP å kutte støtten til Black Box pga stykket Ways of Seeing. I Oslo kommune er det ingen armlengdes avstand mellom bevilgende politikere og kulturinstitusjoner og om de hadde hatt et flertall ville det fått store og umiddelbare konsekvenser.

Kulturen er en sentral arena for politisk kritikk og kunstnerisk ytringsfrihet er helt nødvendig for et fungerende demokrati. Samtidig ser vi mange steder i verden at myndigheter, selv i demokratiske land, ønsker å styre kulturen ved å sensurere kunstnere som er kritisk til politikken som føres. Også i Norge opplever vi at ytringsfriheten i kunsten utfordres.

Ikke ulovlig
Stykket Ways of Seeing er politianmeldt av en privatperson. Det tar vi på alvor. Vi mener det ikke på noen måte foregår eller oppfordres til noe ulovlig i stykket. Jurist og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund er med i stykket og har vurdert det som gjøres som uskyldig i forhold til loven. Advokat Jon Wessel-Aas har uttalt seg til media om dette og har også konkludert, på bakgrunn av beskrivelse av stykket, at dette er godt innenfor loven. Fasadene som er filmet identifiserer ikke adresse, men er ganske anonyme. Tvert imot inviterer stykket til debatt om tematikken det tar opp. En debatt som burde tas opp ofte.

Kulturmeldinga understreker ytringsfrihet 
I den nye Kulturmeldingen står det at ” Kunst og kultur er ytringar med samfunnsbyggjande kraft, og kulturpolitikken skal byggje på ytringsfridom og toleranse. Kulturlivet og sivilsamfunnet er føresetnader for danning og ei opplyst  offentlegheit,  og  dermed ei investering i demokratiet. Kulturen skal vere fri (…).Eit fritt samfunn oppstår ikkje av seg sjølv. Vi treng fungerande fellesskap og felles verdiar som rettstryggleik,  personvern, [og] ytringsfridom (…). Regjeringa vil forsvare desse verdiane og institusjonane som ber samfunnet vårt. Institusjonane på kulturfeltet er ein del av den berande infrastrukturen i samfunnet vårt. (…) Kunstnarar står for ein viktig del av meiningsbrytinga i samfunnet, derfor er det viktig at kulturlivet er sjølvstendig, og å unngå at offentlege styresmakter grip inn i kunstnariske val.”

Ytringsfrihet og fremmedhat viktige tema på festivalen 
Problemstillingene som stykket omhandler og åpner for er viktige tema på årets festival, og blir behandlet i flere deler av programmet:

* Debatten “Ytringsfrihet i kunsten: En armlengdes avstand eller statens forlengede arm?” Vil finne sted på Vega Scene fredag 1. mars. Vi har invitert inn Kulturminister Trine Skei Grande, en stortingsrepresentant, advokat Jon Wessel-Aas og regissør Pia Maria Roll. (Kulturministeren og stortingsrepresentanten har ikke bekreftet deltakelse.)

* Festivalen setter opp en teaterforestilling av israelske Einat Weizman som har blitt nektet å sette opp et stykke i Israel og har blitt brukt som et eksempel av regjeringen for å argumentere for den kommende “Loyalty in Culture Bill” – en lov som gir grunnlag for å nekte støtte til kunst og kultur som ikke bidrar til å ”oppfylle statens mål”. Stykket som Weizman skal spille under festivalen heter “I, Dareen T.” og handler om den palestinske poeten Dareen Tatour som ble fengslet i Israel fordi hun publiserte et dikt. Tatour kommer til festivalen.
. Weizman er invitert av PEN, Dramatikerforbundet og Human-festivalen for å motta Dramatikerforbundets solidaritetsstipend og delta på festivalen.

* Filmen ”Hungary 2018” handler om den siste parlamentsvalgkampen i Ungarn og viser hvor ekstrem retorikken fra det regjerende partiet Fidesz har blitt. Filmen handler om hvordan fremmedhat blir brukt som et verktøy for å bygge makt. Flere av filmarbeiderne som bor i Ungarn tør ikke å ha sitt navn på rulleteksten fordi de frykter represalier fra regjeringen.

* Galleriet Kunstplass Contemporary Art har en utstilling i samarbeid med festivalen der et verk av Victor Lind problematiserer Martin Heideggers nazisme. Verket “Hva betyr det at Martin Heidegger er vestens største tenker i det 20 århundre?” tar for seg forholdet mellom den jødiske dikteren Paul Celan og filosofen Martin Heidegger i lys av publiseringen av Heideggers såkalte Svarte hefter.

Teaterstykket vises tirsdag 26. februar 20:00 på Vega Scene teatersalen, billetter slippes tirsdag 22.01 klokken 12:00, da legges lenke til billettsalg ut her. 

Ways of Seeing

2018 / Norge / Regi: Pia Maria Roll

Regissør Pia Maria Roll, Hanan Benammar, Sara Baban og Marius von der Fehr har kartlagt nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn. Hvem er de og hva oppnår de med det? Og hva er sammenhengen mellom dette miljøet og et stadig høyere rop om mer overvåking?

I Ways of Seeing begir de seg inn i gråsonen mellom hva som kan være rett og galt, hva som er legitimt og illegitimt, og hva som er lovlig og ulovlig; både for staten og for individet. Med seg på ferden har de tidligere høyesterettsdommer, Ketil Lund, som ledet etterforskningen av den norske statens ulovlige overvåkning av venstresiden.

Sara og Hanan: «Vi venter i hagen, som steinene venter, som ringdua og svarttrosten og isen og det klare vannet. Vi venter, som en tohodet nisse; møkkete, grov, upålitelig. I blant ser vi dere gjennom soveromsvinduene: purketryner, kutryner, håpets rotspisende parasitter. Sakte roer hjertet seg. Vi tenner svarte lykter. Skrekken slipper taket. Europa forsvinner. Så vender vi oss mot paradisene som er tapt for dere og deres nærmeste.»

Hanan B forlater Frankrike i 2011. Året etter gjør Nasjonal Front sitt beste valg noensinne. Jean-Marie Le Pen var løytnant og torturist i Frankrikes koloniale krig mot den algeriske revolusjonen der Hanans far, Halim, kjempet på revolusjonens side. Nå har Jean Marie Le Pen og hans datter Marine Le Pen etter mange års målrettet arbeid klart å overbevise den franske offentligheten om at den koloniale sivilisasjonskrigen har inntatt europeisk jord.

Hanan reiser til Norge, bare for å forstå at Le Pens agenda har slått dype røtter også her. I Oslo møter hun Sara B som flyktet fra Saddam Husseins USA-støttede krig mot kurderne på 80-tallet og vet mye om sammenhengen mellom overvåkning, rasisme og skrekk.

Sammen med Ketil Lund og et høyt elsket spøkelse legger de ut på en reise gjennom maktens rotsystemer. Samtidig planlegger NATO at den viktigste militærøvelsen siden den kalde krigen skal foregå på norsk jord.

Medvirkende:

Utøvere / with: Sara Baban, Hanan Benammar, Ali Djabbary, Ketil Lund.

Konsept, idé / concept, idea: Pia Maria Roll,  Marius von der Fehr.

Tekst / text: Sara Baban, Hanan Benammar, Ali Djabbary, Pia Maria Roll, Marius von der Fehr.

Regi / director: Pia Maria Roll.

Co-regi / co-director: Marius von der Fehr. Dramaturgi / dramaturgy: Kai Johnsen. Scenografi,

kostyme / scenography, costume: Jennie Bringaker.

Musikk / music: Sara Baban, Hanan Benammar, Phonophani, Jon Platou Selvig.

Tegning, animasjon / drawing, animation: Lotte Konow Lund.

Lyd / Sound: Jon Platou Selvig.

Video: Sara Baban, Hanan Benammar, Pia Maria Roll, Marius von der Fehr, Line Lyngstadaas.

Tekstutdrag fra / Excerpts from: Aimé Césaire, Frantz Fanon, Jean-Paul Sartre m.fl.

Støttet av / Support by: Norsk Kulturfond, Dramatikkens hus.

BILLETTSALGET STARTER TIRSDAG 22.01, klokka 12:00