Vi i festivalteamet vil gjerne takke alle våre sponsorer, samarbeidspartnere, gjester, frivillige og publikummere som bidro til at HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival 2018 ble en stor happening! Vi kunne ikke vært mer fornøyd med festivalen, og ikke minst innsatsen fra hver enkelt av dere for å skape Oslos viktigste festival.

Med publikumsrekord, 103 arrangementer fordelt på 10 scener i Oslo og over 130 bidragsytere ble årets festival en stor suksess. Mye var nytt, med konkurranseprogam for norsk dokumentar og en egen internasjonal menneskerettighetsfilmpris, i tillegg til et mye større program enn tidligere år, noe som gjorde årets festival ekstra spennende for oss som jobber bak kulissene.

Festivalen var en markering med mye alvor, men også gode samtaler, inspirerende filmer og gjester og mange viktige tankevekkere. Vi ser frem til å ta fatt på arbeidet med å lage neste års festival, for å gi deg muligheten til å se de nyeste og beste norske og internasjonale dokumentarfilmene også i 2019, og fordype deg i spørsmål og temaer som omhandler menneskerettighetene, utenrikspolitikk, utvikling, demokrati, og mye, mye mer.

Sulten på mer debatt?

I festivalens egen podcast-kanal finner du flere av debattene fra årest festival. Søk på HUMAN IDFF i iTunes.

Alle årets debatter ble filmet, og ligger tilgjengelig på festivalens Facebook-side.

Følg med på programmet til Oslo Dokumentarkino, som er en av grunnleggerne av festivalen. Oslo Dokumentarkino arrangerer menneskerettighetsrelaterte dokumentarfilmvisninger og debatter året rundt i Oslo.

For første gang i sin ti år lange historie skal HUMAN-festivalen dele ut priser i to gjeve konkurranseprogram. Søndag 11. mars skal både norske og internasjonale dokumentarskapere skal premieres for sitt arbeid.

Med tradisjonsrike vafler og kaffe inviterer HUMAN-festivalen for første gang Osloborgere og filmbransjen til prisutdeling på Cinematekets debattscene. I anledning sitt 10-årsjubileum presenteres det to splitter nye konkurranseprogram, HUMAN-prisen og HUMAN Rights Human Wrongs-prisen.

Fokus på norske dokumentarfilmskapere

HUMAN-prisen tildeles beste norske dokumentarfilm, som vil motta 50 000 kroner og i tillegg kvalifisere for en Amanda-nominasjon. Som følge av Eurodoks nedleggelse ønsker HUMAN å sikre at norske dokumentarfilmskapere også i årene fremover har en god visningsarena i hovedstaden.

– Norsk dokumentarfilm opplever stor suksess internasjonalt, og da må vi sørge for at Osloborgere og byens filmbransje får oppleve den, forteller festivalens programansvarlig Silje Viki. Hun er svært fornøyd med spekteret av norske filmer som konkurrerer om HUMAN-prisen.

– Her ser vi alt fra en norsk aktivist og optiker i Moldova, nære portretter av liv i Oslo og Seoul, til skildring av høyreekstremisme i Europa.

Menneskerettigheter fortsatt i sentrum

Til tross for festivalens navneendring i anledning ti-årsjubileet er menneskerettighetsspørsmål fortsatt grunnleggende, under konkurranseprogrammet HUMAN Rights Human Wrongs. – Programmet består av ni sterke filmer som varierer både med tanke på tematikk og opphavsland. Det som går igjen er blant annet skildringer av mennesker som kjemper mot økonomiske interesser, for ytringsfrihet og demokrati, forteller Viki.

Inviterer på vaffelsøndag

Søndag klokken 14.00 braker det hele løs. – Det blir ingen glam og sjampanje, vi inviterer istedenfor på god gammeldags kaffe og vafler en søndag formiddag.

Etter prisutdelingen vil vinnerfilmene vises på Cinemateket og Klingenberg. Arrangementene er åpent for alle, og det er fri inngang.

Vinneren av HUMAN-prisen for beste norske dokumentarfilm vil motta 50.000 NOK av Bergesenstiftelsen og Stiftelsen Ship-Ring. Den vil også kvalifisere til en Amandanominasjon. Filmen vil også vises søndag 11. mars kl. 19.30 på Klingenberg 2.

Vinneren av HUMAN Rights Human Wrongs-prisen vil motta 30.000 NOK fra Amnesty International Norge og Den norske Helsingforskomité. Filmen vises søndag 11. mars kl. 15.00 på Tancred, Cinemateket.

Vinneren av HUMAN-prisen kvalifiserer til Amanda-nominasjon for beste dokumentarfilm.

Amandakomitéen har besluttet at vinneren av HUMAN-prisen automatisk blir kvalifisert til Amanda-nominasjon for beste dokumentarfilm. Dette betyr at vinnerfilmen blir short listed og vurdert av Amandajuryen, som så vil plukke ut tre nominerte – hvorav en er vinner at Beste dokumentarfilm.

HUMAN-PRIS for første gang
For første gang har HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival (tidligere Human Rights Human Wrongs) invitert norske dokumentarfilmskapere til å konkurrere om HUMAN-PRISEN for beste norske dokumentarfilm og 50.000 kroner gitt av to av festivalens trofaste sponsorer, Bergesenstiftelsen og Stiftelsen Ship-Ring. Det er en glede for oss at vinnerfilmen i tillegg blir kvalifisert til Amanda-nominsajon.

Fjorårets Amandavinner

Filmene som vurderes til Amanda-nominasjon er fra en liste satt sammen av vinnerfilmer fra følgende festivaler: Human International Documentary Film Festival, Bergen internasjonale filmfestival, Dokumentarfilmfestivalen i Volda og Nordic Docs.

På fjorårets Amanda-utdeling vant Nowhere to Hide av Zaradasht Ahmed Amanda for beste dokumentarfilm. Nowhere to Hide ble vist på Human Rights Human Wrongs 2017, og i år sitter Ahmed i juryen for HUMAN Rights Human Wrongs Award.

Ni dokumentarfilmer er nominert til HUMAN Rights Human Wrongs Film Award 2018 for beste internasjonale menneskerettighetsdokumentar.

For første gang skal HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival dele ut en internasjonal pris og 30.000 kr gitt av Amnesty International Norge og Den Norske Helsingforskomité. Disse to organisasjonene har vært nære samarbeidspartnere av festivalen siden starten, og de ønsker med denne prisen å løfte frem filmskaperes innsats for å gjøre en menneskerettighetssak kjent for et større publikum.

Festivalens programkomité har besøkt store internasjonale filmfestivaler for å finne filmer til konkurranseprogrammet.

– Vi har plukket ut ni dokumentarfilmer som utmerker seg ved å belyse aktuell og viktig menneskerettighetstematikk. Filmene som er nominert til HUMAN Rights Human Wrongs Film Award klarer å kommuniserer til et bredere publikum, forteller historiene til bemerkelsesverdige og modige menneskerettighetsaktivister og har kraft til å påvirke og skape holdningsendring hos seeren, forteller programansvarlig Silje Viki.

I utvelgelsen av filmer, har programkomitéen også tatt hensyn til geografisk spredning og tematisk variasjon for å skape et interessant og helhetlig filmprogram for festivalpublikummet.

De nominerte filmene er:

PIRIPKURA
av Renata Terra, Bruno Jorge, Mariana Oliva

Jair Candor, en embetsmann ved det brasilianske direktoratet for beskyttelse av urbefolkning FUNAI, leter etter de siste to medlemmene av Piripkura-folket som man har kjennskap til og som lever i Mato Grosso-regionen i landet. Kun hvis eksistensen av disse to mennene kan bevises, kan dette området fortsette å være fredet. Jair går derfor ut i jungelen for å finne dem.

SILAS
av Hawa Essuman, Anjali Nayar

Multinasjonale selskaper eier nå så mye som en fjerdedel av hele Liberias landområder, og har fordrevet store deler av befolkningen fra hjemmene sine. Drevet av spenningsscener følger vi rettssaken mot tidligere fredsprisvinner og president i Liberia, Ellen Johnson Sirleaf, som anklages for grov korrupsjon. Midt i dette kjemper Silas Siakor for en rettferdig utvikling.

BURMA STORYBOOK
av Petr Lom, Corinne van Egeraat

Det sies at i Myanmar er alle poeter. Men selv ikke poesien slipper unna sensurens grep i det autoritære samfunnet. I Burma Storybook møter vi flere av landets ledende diktere som også bruker poesien sin som en form for terapi etter å ha sonet fengselsdommer for å praktisere kunsten sin. Filmen er et visuelt portrett av dagens Myanmar med både skjønnhet, alvor og humor.

A CAMBODIAN SPRING
av Chris Kelly

Over seks år følger vi tre personer som kjemper mot en utbygning som vil jevne nabolaget deres i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh med jorden. Regjeringen kaller det en “utvikling” for landet. Men det er personene som får være i fokus i A Cambodian Spring, når vi følger deres liv som aktivister, hvor konsekvensene viser seg å være store, både på politisk og personlig plan.

DEAD DONKEYS FEAR NO HYENAS
av Joakim Demmer

I Etiopia blir jord egnet for landbruk kalt “det grønne gullet”. Som et av verdens mest fruktbare områder, strømmer utenlandske investorer til landet, takket være regjeringens uttalte planer om å skape næring og vekst. Parallelt med dette øke behovet for nødhjelp fra FN, med mange millioner etiopiere avhengige av matrasjoner. Når de lokale bøndene reagerer, er det med den dystre bemerkningen at ”døde esler ikke frykter noen hyener”, for de har allerede mistet livsgrunnlaget sitt.

THE DEMINER
av Hogir Hirori, Shinwar Kamal

Med en liten tang og sine egne hender rydder Fakhir miner i Irak, og er en slags cowboy-helteskikkelse blant både lokalbefolkningen og det amerikanske og irakiske militæret. I intense scener med hjertet i halsen lurer en snikende følelse, for som minerydder er det vel bare et spørsmål om tid før det går galt?

FREEDOM FOR THE WOLF
av Rupert Russell

På en reise gjennom fem land over tre år forsøker regissør Rupert Russell å forstå hvordan konsumentfrihet henger sammen med ideen om politisk frihet. Gjennom mektige bilder, tankevekkende intervjuer og animasjoner er filmen er et skrapt blikk på demokratiets krise i en verden som leter etter nye løsninger.

WHEN GOD SLEEPS
av Till Schauder

Den iranske musikeren Shahin Najafi har blitt kalt ”rappens Salman Rushdie” etter at han fikk en fatwa mot seg i 2012. Shahin endrer hele tiden utseende sitt med sminke, hårfarge, diverse hatter, skjerf og skjeggvekst, for å gå ubemerket samtidig som han offentlig kjemper for ytringsfrihet. Hvilken plass har satiren i dagens samfunn?

500 YEARS
av Pamela Yates

I 500 Years følger vi Guatemalas mayaer i kampen om hvordan selve historien skal fortelles. Filmen begynner med rettssaken mot den tidligere diktatoren General Ríos Montt, som blir anklaget for å stå bak folkemordet mot mayaene på 80-tallet. 500 Years leder oss gjennom Guatemalas konfliktfylte historie, men handler like mye om verdien av folkelig motstand mot et korrupt og urettferdig styre.

Åtte norske dokumentarfilmer er valgt ut til å konkurrere om HUMAN-prisen og 50.000 kr. Vinneren kvalifiserer også til Amanda-nominasjon.

For første gang har HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival (tidligere Human Rights Human Wrongs) invitert norske dokumentarfilmskapere til å konkurrere om HUMAN-PRISEN for beste norske dokumentarfilm og 50.000 kroner gitt av to av festivalens trofaste sponsorer, Bergesenstiftelsen og Ship-Ring.

Vinneren av HUMAN-prisen kvalifiserer i tillegg til Amanda-nominasjon.

– Vi har nå etablert en norsk pris som åtte filmer i denne runden vil konkurrere om. Vi følte et sterkt behov for å sikre at norske dokumentarister også i årene fremover har en god visningsarena i Oslo, der både publikum og bransje kan komme. Dette spesielt etter at Eurodok i fjor offentliggjorde at de skulle legge ned med umiddelbar virkning, sier programsjef Silje Viki.

Norsk dokumentar i verdenstoppen
Dokumentarfilmens popularitet har vokst jevnt over de siste 15-20 årene både internasjonalt og her hjemme. Noe av grunnen til den økte populariteten er dokumentarfilmens evne til å utnytte mulighetene i teknologien og utforske nye fortellermetoder. Mens fiksjonsfilmen synes å ha stagnert i utvikling, har dokumentarfilmen vært ekstremt dynamisk og skapt banebrytende verk som utfordrer både filmsjangeren og vår måte å forstå verden på. Innenfor det norske filmfeltet er det særlig dokumentarfilmer som har utmerket seg internasjonalt. I 2016 vant tre norske filmer hovedprisene på verdens to største dokumentarfilmfestivaler. Man kan lure på om Norge har hatt et større filmår med tanke på internasjonal suksess siden Kon Tiki vant Oscar i 1950. Likevel fikk dette relativt liten oppmerksomhet i norske medier, inkludert i kulturspaltene.

HUMAN IDFF ønsker å bygge opp om et miljø og en arena i hovedstaden der vi ser og snakker om gode og viktige norske dokumentarfilmer, og håper at den nye HUMAN-PRISEN vil bidra til dette. 

Forhåndsjuryen, bestående av regissør og produsent i Indiefilm August Baugstø Hanssen, kunst- og filmkritiker Oda Bhar og Mette Cheng Munthe-Kaas, som mange kjenner som produsent for Oscar-kandidaten Nowhere to Hide, har vurdert 37 innsendte bidrag. De oppsummerer:

– Til årets festival ble 37 filmer (alle fra 2017) sendt inn for juryering. Det har vært en viss overvekt av filmer med samfunnsengasjert tematikk, både fra inn og utland, men vi har også hatt gleden av å se personlige portretter og filmer med et mer utprøvende formspråk. I prioriteringen av filmer til konkurranseprogrammet har vi ønsket å trekke frem både etablerte og ferske filmskapere som alle stiller med filmer som føles sterke og aktuelle. Det har vært en glede og ære for oss i forhåndsjuryen å se igjennom de påmeldte filmene som kom inn til HUMAN IDFF første konkurranseprogram.

DE NOMINERTE FILMENE ER:

LETTERS
av Marte Vold og Jéro Yun

Marte Vold er 37 år, småbarnsmor og bor i Oslo. Jéro Yun er 35 år og bor alene med en katt i Seoul. Han reiser for å besøke foreldrene sine som han ikke har sett på lenge og dette blir starten på et år hvor Marte og Jéro utveksler videobrev og tanker. Spørsmål om familie, moderskap, tid og hvilke minner man tar vare på blir presserende for både Jéro og Marte. Hva er det å være en mor og et barn i to ulike samfunn?

GOLDEN DAWN GIRLS (HATETS VUGGE)
av Håvard Bustnes

Da flere av mennene i partiledelsen i det greske høyrenasjonale partiet Gyllent Daggry havnet i fengsel i 2015, fikk tre kvinner i nær relasjon til dem selv sentrale roller i partiet. Samtidig fikk den norske regissøren Håvard Bustnes en sjelden mulighet til å komme inn bak kulissene både i partiet og privatlivet til kvinnene.

RØVERDATTER
av Sofia Haugan

Røverdatter er en film om Sofia som prøver å bli kjent med sin kriminelle pappa. Hun finner han på avgrunnen i et kaotisk liv preget av rus og bestemmer seg for å hjelpe. I løpet av filmen endres begges liv som en følge av dette. På tross av utfordringene de to møter sammen, skildrer filmen en personlig reise fylt av humor, varme og håp.

LEVE.ELSKE
av Mette Aakerholm Gardell

I 2013 flytter et 40-talls kvinner og menn og et visst antall hunder inn på ”Regnbågen” i Stockholm, verdens første aldershjem for homofile. Generasjonen som vokste opp i kjølevannet av 2. verdenskrig, da homofile ble sendt til konsentrasjonsleirer. Forbudt ved lov, sykdomsstemplet og skambelagt. Når Agneta, Ingbritt og Thomas flytter inn i nytt hjem og nytt fellesskap begynner de for første gang i livet å elske seg selv.

ALEPPOS FALL
av Nizam Najar

Før Aleppos fall reiser den norsk-syriske regissøren Nizam Najar tilbake til sin hjemby. Bevæpnet med et kamera følger han en gruppe sivile som under fanene til The Free Syrian Army prøver å forsvare seg mot sin egen regjering. Skredderen Haj Khaled, som først syr flagg til de fredelige demonstrasjonene mot diktaturet, ender som leder av en milits av unge menn med ulike motivasjoner og agendaer. I kampen mot Assad og Putin på den ene siden, og IS på den andre, forsøker han å holde gruppen samlet og moralen oppe.

THANK YOU FOR THE RAIN
av Julia Dahr

For fem år siden startet Kisilu, en kenyansk småbonde, å filme sin familie og hvordan klimaendringene påvirker deres liv. Når Kisilus hus blir ødelagt i en storm starter han en lokal bevegelse av bønder; en kamp som bringer ham hele veien til Oslo og det storpolitiske dramaet under FNs klimaforhandlinger i Paris. Thank You For The Rain er en varm og rivende historie med både humor og håp, om en ukuelig optimist som får prøvd sine grenser i kampen for planeten vår.

MIRAKELET I MOLDOVA
av Stian Indrevoll

Siden 2001 har Hans Bjørn og Tatiana hjulpet mange tusen mennesker i Moldova, og gitt dem et bedre liv ved å tilby briller og andre hjelpemidler for å se bedre. I et politisk urolig Moldova står nå imidlertid klinikken i fare, og arbeidet for å hjelpe samfunnets mest utsatte fortoner seg som en endeløs kamp mot byråkrati, korrupsjon og fattigdom. Den inspirerende dokumentarfilmen Mirakelet i Moldova, skildrer Hans Bjørn og Tatianas reiser rundt om i Europas fattigste land, med selvpålagt mandat om å gi landets innbyggere synet tilbake.

DET UMULIGES KUNST
av Elsa Kvamme

I 1964 startet den italienske fremmedarbeideren Eugenio Barba Odin Teatret i Oslo med to tomme hender. Idag regnes Barba som en av verdens store teaterfornyere og Odin Teatret er verdens mest kjente gruppeteater. Men hva driver den nå 81 år gamle Barba, som regner Jens Bjørneboe og blikkenslagermester Eigil Winje som sine store læremestre, og hvorfor mener han fortsatt at kultur er noe av det viktigste man kan kjempe for? Og hvorfor kan små forestillinger, spilt for et begrenset publikum, i visse sammenhenger få så stor betydning?