Det etiske oljefondet

Torsdag 28. februar var det norgespremiere på filmen Vikings vs. Wolves- The Battle of Finance, og debatt om det etiske oljefondet, med blant annet Yngve Slyngstad og Kristin Halvorsen.

Dokumentaren «Vikings vs. Wolves – The Battle of Finance» tar oss gjennom historien av statens pensjonsfond utland, verdens største statlige fond som eier 1,5% av verdens aksjemarked. Fondet eies av det norske folk og styres av politikere, men i en verden preget av klimakrise, økende ulikhet, migrasjon og vann -og matmangel står oljefondet ovenfor en rekke etiske dilemmaer i jakten på å sikre fremtidige generasjoners velferd.

Det finansielle markedet

Dokumentaren viser at et veiskille er nådd i det globale finansmarkedet. Kunstig intelligens og kortsiktige handlinger for å maksimere profitt styrer i mye større grad enn tidligere, særlig i tiden etter finanskrisen for omtrent ti år siden.

I debatten etter dokumentaren innrømmer administrerende direktør i Norges Bank Investment Management (NBIM), Yngve Slyngstad, som er ansvarlig for statens pensjonsfond, at fondet tvinges til å tenke nytt og over hvilken rolle finans har i løsningene av de globale utfordringene.

Statens pensjonsfond utland er et fond for fremtidige generasjoner og i motsetning til vanlige finansinstitusjoner, har oljefondet som mandat å tenke langsiktig i sine investeringer. Yngve Slyngstad påpeker at en del er åpenbart, mens mye gjenstår når det gjelder hva slags hensyn en tar i investeringer.

I dokumentaren blir grådighet satt i kontrast med ansvarlighet, og jakten på kortsiktige gevinster i et kapitalistisk fundament har skapt et destruktivt finansielt system. Tidligere finansminister og direktør ved CICERO senter for klimaforskning, Kristin Halvorsen, har savnet en systemdebatt i etterkant av finanskrisen. I stedet har verden rast videre i et tempo og en teknologisk utvikling uten like.

Etiske retningslinjer, politikk og investeringer

Hele panelet er enige om at en milepæl ble oppnådd, da det uavhengige etikkrådet ble etablert i 2004 og satte den internasjonale gullstandarden for ansvarlige investeringer. Rådet er oppnevnt av det norske finansdepartementet og nedsatt til å anvende de etiske retningslinjene i praksis, samt gi anbefaling om observasjon og utelukkelse av selskaper til Norges Bank.

De etiske retningslinjene muliggjør utelukkelse ved å forby investeringer i selskaper som produserer våpen som ved vanlig bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, produserer tobakk eller selger våpen til land under sterke internasjonale sanksjoner. Det tillates også utelukkelse dersom det er en uakseptabel risiko for at selskapet er involvert i grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, alvorlig miljøskade, alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, grov korrupsjon eller særlige grove brudd på andre grunnleggende etiske normer. I 2016 ble det i tillegg etablert et mer generelt klimakriterium som åpner for å utelukke selskaper som bidrar til uakseptable utslipp av klimagasser.

I dag er 125 av over 9000 selskaper utestengt av fondet på bakgrunn av brudd på de etiske retningslinjene. Strekker oljefondet seg langt nok i etiske hensyn? Flere av paneldeltagerne og publikum var kritiske og krever at fondet tar mer ansvar i sine investeringer. Generalsekretær i Amnesty International Norge, John Peder Egenæs, påpeker at det er mye som gjenstår når det gjelder hensyn til menneskerettigheter, og stiller spørsmål til avgjørelsen om å gå inn i flere vanskelige markeder slik som Saudi Arabia, et land med store menneskerettighetsbrudd.

Oljefondets første sjef fra 1998-2007, Knut Kjær, uttaler under debatten at fondet har balansert et viktig skille mellom profesjonelle investeringer og politiske beslutninger. Kristin Halvorsen og Ynge Slyngstad innrømmer at det er vanskelig å finne en balansegang, men slår likevel fast at det ikke er fondets oppgave å utforme utenrikspolitikk. Generalsekretær i Amnesty International kjøper ikke det klare skillet mellom politikk og investeringer, og mener at fondet er en del av et politisk spill i dagens komplekse verdensbilde.

En ny era

Mange vil mene at oljefondet har gått fra å ha en ledende, internasjonal posisjon på etikk og bærekraft til å bli forbigått av en rekke fond som har en mer progressiv bærekraftig forvaltning av sine investeringer. Oljefondets investeringer er fordelt i over 70 land for å ta del i global vekst, verdiskapning og sikre god risikospredning.

Matematiker og teknologiinvestor, Silvija Cerves, slår fast at verden endres i ekspressfart og fondets avgjørelser kan ikke basere seg på historiske data og gamle modeller. Hun utfordrer resten av panelet og mener fondet må stake ut en mye tydeligere, riktig retning som tar hensyn til de mange globale utfordringene.

Kristin Halvorsen (Tidligere finansminister og direktør, CICERO) mener at fondet har hatt en viktig smitteeffekt i det globale finansmarkedet, og tror at det blir vanskelig å opprettholde en internasjonal standard dersom alle gode formål skal tas hensyn til i fondet. Knut Kjær (Tidligere sjef, oljefondet) forsikrer publikum om at det norske folk har mindre grunn til bekymring, da Norge gjør mye riktig i forvaltningen av fondet.

Likevel stiller enkelte fra publikum seg skeptiske til heltehistorien bak oljefondet – kan en ikke strekke seg lenger? En etisk indeks, kombinert med et nytt mandat og styringsform kan ruste oljefondet til å forvalte etisk og bærekraftig i møte med mange av de globale utfordringene. Fondets fremtidige verdi vil avhenge av bærekraftig vekst, velfungerende markeder og verdiskapning i selskapene fondet eier. Som en langsiktig investor vil en potensielt kunne se egne aksjebeholdninger bli rammet av klimaendringer, og dermed er det også i fondets interesse å begrense klimaendringer.

Dilemmaene vil ikke forsvinne, og en er tvungen til å finne en balanse mellom den kortsiktige og langsiktige tankegangen, slår Yngve Slyngstad (Administrerende direktør, NBIM) fast. Han utdyper og forklarer at det større bildet på den samlede aktiviteten i fondet er med på å dytte markedet lenger, samtidig som fondets verdi er viktig for samfunnet som helhet. Knut Kjær (Tidligere sjef, oljefondet) anerkjenner at det er utfordringer rundt lovgivning og rettsikkerhet som limiterer enkelte handlinger og vurderinger, og påpeker samtidig at det ligger mye investeringspotensial i kapitalt behov utenfor børs.

John Peder Egenæs (Generalsekretær i Amnesty International) siste ønske før debatten avsluttes er at fondet får et renommé på menneskerettigheter på lik linje som det har oppnådd på klima. Finans har uten tvil en rolle i bidraget til å løse de globale utfordringene som en står felles ansvarlige for å løse, men det hviler på spørsmålet om hvor langt oljefondet er villig til å strekke seg i et stadig mer globalisert og til tider politisk ustabilt verdensbilde.

Artikkelen er basert på innhenting av informasjon om oljefondet, verdenspremieren av dokumentaren «Vikings vs. Wolves – The Battle of Finance» og debatten arrangert i samarbeid med Nordic Stories etter filmvisningen.