Under kveldens prisutdeling på Vega Scene ble årets vinnere av HUMAN-prisen og HUMAN Rights Human Wrongs film award annonsert, og vi gratulerer filmskaperne!

Vi i HUMAN idff vil takke alle filmskapere, produsenter, jurymedlemmer og ikke minst publikum for å ha hevet nivået på årets festival til nye høyder, både på filmene, samtalene og publikumstall. Tusen takk for at dere viser at dokumentarfilmen står sterkere enn noensinne!

Det norske konkurranseprogrammet

I årets program har elleve nye norske dokumentarer konkurrert om HUMAN-prisen 2019 og 50.000 kr gitt av Bergesenstiftelsen. Vinnerfilmen kvalifiserer også til Amanda-nominasjon for beste dokumentarfilm.

Juryen for det norske konkurranseprogrammet 2019 har bestått av Aslaug Holm, Sarah Dawson og Øyvor Dalan Vik.

Vinner: War of Art 

Regi: Tommy Gulliksen
Produksjon: Norsk Fjernsyn

Juryens begunnelse:

Med kunsten som linse avslører vinnerfilmen en god del av menneskets natur og identitetsfølelse innenfor rammen av dagsaktuelle, internasjonale spenninger. Den stiller spørsmålstegn ved våre forutinntatte holdninger overfor Nord-Korea samtidig som den utfordrer den forståelsen vi har av oss selv i Vesten. Lag på lag presenterer filmen oss for hva det vil si å være menneske i et gitt samfunn, både individuelt og som del av kollektivet. Vi får ingen enkle svar, men blir stilt overfor stimulerende og vanskelige spørsmål som fremprovoserer et nytt syn på den menneskelige kreativitetens rolle.

Hederlig omtale: For vi er gutta

Regi: Petter Sommer og Jo Vemund Svendsen
Produsent: Fuglene

Juryens begunnelse:

En rørende historie om samhold og livet i et mannskor. Gjennomført engasjerende og full av humor og medmenneskelighet. En personlig og intim historie, men samtidig universell og relevant for et bredt publikum.

Det internasjonale konkurranseprogrammet

Ti internasjonale dokumentarfilmer med fokus på menneskerettigheter konkurrerer i år om HUMAN Rights Human Wrongs Film Award, og 30.000 kr gitt av Amnesty International Norge og Den Norske Helsingforskomitéen. Vi ønsker med denne prisen å løfte frem filmskaperes innsats for å gjøre menneskerettighetsproblematikk kjent for et større publikum.

Årets internasjonale jury har bestått av Zahavi Sanjavi, Adele Matheson Mestad og Ingrid Dokka.

Juryens begrunnelse
Juryen vil uttrykke stor takk til festivalen som har satt opp et imponerende internasjonalt program med 10 filmer som på hver sin måte setter en søkelys på svært viktige menneskerettslige temaer. Dette har på sin side gjort juryens jobb krevende. Vi har likevel klart å bli enige om en prisvinner som stråler ekstra sterkt blant mange sterke stjerner.

Hederlig omtale: Anote’s Ark

Regi: Matthieu Rytz

Vi vil gi hederlig omtale til en film som tematiserer vår tids kanskje aller viktigste menneskerettighetsspørsmål, såkalte tredjegenerasjons menneskerettigheter som handler om retten til klima og miljø som er grunnlaget for realiseringen av alle andre rettigheter. Filmen omhandler en stor mann på en liten øy som er i ferd med å gå under som følge av menneskeskapte klimaendringer, og hans utrettelige kamp for sitt folks fremtid.

Den viser det dypt urettferdige paradokset i at klimaendringene først rammer stater som ikke har bidratt til de økte utslippene som gjør at havene våre stiger. Den tematiserer også manglende beskyttelse av urfolksrettigheter i møte med storsamfunnets ikke bærekraftige materialisme og vekst. Filmen Anotes ark regissert av kanadiske Matthieu Rytz markerer vår grunnleggende menneskelige og  moralske forpliktelse til å kjempe for vår alles felles eksistensberretigelse, men også hvor vanskelig det er å faktisk trenge gjennom lydmuren.

Vinner: The Silence of Others

Regi: Almudena Carracedo og Robert Bahar

Filmprisen HUMAN rights human wrong film award går til The Silence of others, regissert av Almudena Carrecedo og Robert Bahar.

Juryens pris går til den filmen som vi mener bidrar sterkest til å gjøre en menneskerettighetssak i et land nært oss kjent for et større publikum. Den belyser betydningen av flere grunnleggende menneskerettigheter og prinsippene som ligger til grunn for disse. Filmen har et rikt filmspråk og bruker virkelige elementer i deres sanne miljø til å gå inn i den indre verden til filmens personer slik at man kan identifisere seg med deres kamp og lidelser. Den reflekterer også menneskers behov for rettferdighet for å kunne bevege seg videre i sin egen, og senere slekters historie. Filmen handler om etterkommere etter ofre for Francos diktatur og deres kamp mot spanske myndigheters manglende evne og vilje til å ta et oppgjør med sin fascistiske fortid. En mindre kjent problemstilling som filmen tematiserer, er kampen til mødrene som ble fratatt sine barn ved fødselen. Dokumentasjonen av disse eklatante menneskerettskrenkelsene gjennom regimets brudd på ubrytelige bånd, kan være del av en større tematikk enn det vi har vært kjent med tidligere.

Filmen viser godt hvordan selve kampen mot krenkelser av menneskerettigheter kan gi verdighet tilbake. Men den viser også den sterke destruktive kraften å leve i skyggen av et traume uten mulighet for forsoning. Dette belyses blant annet gjennom betydningen av å kunne begrave sine døde som et nødvendig ritual for å hegne om vår felles menneskelighet. Regissøren følger etterkommernes kamp over flere år og viser at det aldri er for sent å kjempe for rettferdighet. Dette etterlater en følelse av håp om at det er mulig å endre historien.