Vi står overfor en usynlig kunstig intelligens-revolusjon

Stadig flere er bekymret over hvor vi er på vei med kunstig intelligens, og hvor raskt utviklingen går. Har de god grunn til det?  Regissør av iHuman Tonje Hessen Schei mener ja.

De fleste av oss bruker det hver dag, kanskje uten å være klar over det. Det gjennomsyrer stadig mer av hjemmene og arbeidsplassene våre, i alt fra mobiltelefoner til støvsugere.

Samtidig gir kunstig intelligens oss noen dilemmaer, som regissør av iHuman Tonje Hessen Schei vil belyse:
-For meg så er det utrolig viktig at vi nå stopper opp og stiller de riktige spørsmålene om hvordan KI utvikles og implementeres sånn at vi forsikrer oss om at dette går riktig vei. Jeg håper filmen vil informere folk om hva som skjer – sånn at vi kan ha en ordentlig debatt om kunstig intelligens og hva denne teknologien bør brukes til – og hva den ikke bør brukes til, sier Schei.

Hun fikk idéen til iHUMAN da hun jobbet med dokumentarfilmen DRONE, og oppdaget hvordan våpensystem ble mer og mer autonome.

– Når jeg begynte å forske rundt det oppdaget jeg at kunstig intelligens ikke bare forandrer moderne krigføring – men livene våre, samfunnet rundt oss og framtida vår. Dette var i 2014, og da var det veldig lite informasjon om kunstig intelligens, og ingen debatt om de store etiske utfordringene denne teknologien har.

Hun mener videre at kunstig intelligens beskrives som den kraftigste og mektigste teknologien i vår tid.

– I filmen hører vi hvordan eksperter mener KI er viktigere enn elektrisitet og atomkraft kombinert. I dag er kunstig intelligens allerede over alt, og det som en gang var en del av science fiction har blitt en del av vår virkelighet, sier Schei.

Utviklingen går med andre fort, men akkurat hvor fort er det ingen som vet med sikkerhet.

Norge må sette seg noen mål med hvordan de vil bruke kunstig intelligens

Hilde Wisløff Nagell har doktorgrad i statsvitenskap og er rådgiver i tankesmien Agenda. Hun mener at selv om mye har skjedd de siste årene, ligger antagelig de største endringene fortsatt foran oss i tid:

-Med raskere nett (5G), blir flere av tingene vi omgir oss med styrt av datamaskiner. Det har dannet seg et helt nytt kretsløp: Internett samler data, både online og i den fysiske verden (sensorer, kameraer, datamaskiner i ting koblet på nettet). Stordata bearbeides av stadig mer avanserte systemer for kunstig intelligens, og danner grunnlag for presise beregninger som kan gi mindre svinn, lavere utslipp, økt effektivitet, og enklere hverdag for deg og meg.

Hun peker på hvordan utviklingen av kunstig intelligens i dag styres av noen få store teknologiselskaper, og av supermaktene Kina og USA.

-I tillegg til de amerikanske gigantene Facebook, Google, Amazon, Apple og IBM, er det de kinesiske: Baidu (ligner på Google), Alibaba (ligner på Amazon) og Tencent (ligner på Facebook). Vi må stille krav til selskapene, men land som Norge må også setter seg noen mål med hvordan de vil bruke kunstig intelligens på måter som er bra for oss alle.

På spørsmålet om myter om kunstig intelligens hun gjerne vil til livs, så løfter hun frem hvordan KI-saker ofte illustreres med en robot som ligner et menneske.

-Det blir litt feil. Det meste KI er jo software-programmer som bruker maskinlæring og avanserte statistiske metoder på enorme datasett. Disse programmene plukker ut mønster og korrelasjoner som så brukes til å gjøre prediksjoner.  De mest avanserte av disse benytter seg av det som kalles «dyp-læring», det vil si at de kan fange opp komplekse og non-lineære sammenhenger som de i utgangspunktet ikke var programmert til å finne. Det er utviklingen av denne dyplæringen som er spesielt spennende å følge nå. De nye maskinene lærer ikke så mye av å trene seg mot andre mennesker eller andre maskiner, som de gjør av å trene seg mot seg selv. Det gir helt nye muligheter, og gjør at utviklingen av kunstig intelligens kan gå veldig raskt, sier Nagell.

Muligheter er mange med kunstig intelligens, og det kan være fristende å fokusere utelukkende på de positive sidene ved en teknologi som tross alt kan gjøre mye bra for mange. Samtidig håper regissør Schei på at flere vil melde seg på debatten i tiden fremover – mens det ennå er tid.

– Vi er avhengig av tenkende maskiner som høre alt vi sier og ser alt vi gjør. Kunstig intelligens er i telefonene våre og i datamaskinene våre – og styrer mer og mer system rundt oss i samfunnet. Vi står ovenfor en usynlig kunstig intelligens revolusjon, hvor vi lever under det jeg ser på som en ny algoritmisk verdensorden, hvor vi er konstant under overvåkning og store tech-selskaper har en makt vi aldri har sett før i historien. For meg står vi ved et veiskille i historien hvor det er ekstremt viktig at vi nå tar kontroll over kunstig intelligens – før det er for sent, sier hun.

Filmen iHuman vises tirsdag 25. og lørdag 29.feb. Etter visningen den 25. blir det debatt med tema “En ny algoritmisk verdensorden“, med blant annet regissør Tonje Hessen Schei.