Livsfarlig kamp mot store selskaper

I kampen for landrettigheter ser vi at selskaper er større og kraftigere enn noensinne, sier den amerikanske menneskrettighetsadvokaten Marissa Vahlsing fra EarthRights International, som gjester festivalen i forbindelse med åpningsfilmen Máxima.

Av Adrian Norense Idehen

I åpningsfilmen Máxima, som handler om én peruviansk kvinnes kamp mot verdens største gruveselskap, ser vi også at med henne i frontlinjen av kampen for landrettigheter står organisasjonen EarthRights International, som kjemper for Máximas sak.

– EarthRights International er et voksende globalt team av samfunnsledere og juridiske strateger som driver kampanjer og rettslige prosesser for å holde store selskaper, regjeringer og banker ansvarlige for brudd på menneske- og miljømessige rettigheter. ERI er en ikke-statlig, ideell organisasjon som kombinerer lovens og menneskers makt til å forsvare menneskerettigheter og miljø, med et særlig søkelys på det vi definerer som “landrettigheter.” Vi har kontorer i Peru, Thailand, Myanmar og USA, forklarer Marissa Vahlsing, amerikansk menneskerettighetsadvokat som er med i dokumentaren Máxima.

Gjennom disse strategiene søker ERI å stoppe på brudd på jordrettigheter, å tilby reelle løsninger for mennesker og å fremme og beskytte menneskerettigheter og miljøet i samfunnene der de jobber. ERI har blant annet støttet Maxima Acuña i hennes kamp mot Newmont Corporation og deres datterselskap i Peru, gruveselskapet Yanacocha Mining Company.

– Det som gjør oss spesielle er at vi prøver å endre maktbalansen fra profittsøkende selskaper og over til mennesker, mens vi setter det vi kaller «frontlinjesamfunn» (samfunn som er i frontlinjen, i konflikt med næringslivsaktører) og enkeltpersoner, i sentrum for banebrytende opplæring i juridiske strategier og påvirkningsarbeid, på grasrotnivå.

Marissa Vahlsing har også jobbet med Máxima Acuñas sak i det amerikanske rettssystemet, og er selv med i dokumentarfilmen om Máxima.

Ansvarliggjorde selskaper

Bakgrunnen for organisasjonen ERI, var at to store multinasjonale oljeselskaper tidlig på 1990-tallet, inngikk et partnerskap med myndighetene i Myanmar, om en gassledning som skulle transportere gass til Thailand. Det burmesiske militæret fikk i oppgave å sørge for arbeidskraft og sikkerhet under utbyggingen. Dette resulterte i mengder av overgrep mot sivilbefolkningen.

Motivert av disse hendelsene grunnla to amerikanske jusstudenter, blant annet Katie Redford, festivalens åpningstaler, og en burmesisk menneskerettsaktivist i eksil, Earth Rights International. I all hemmelighet kartla de menneskerettighetsbrudd, dypt i jungelen i Burma. Mot alle odds klarte de å anlegge et banebrytende søksmål mot selskapene, saken Doe v. Unocoal. Slik fikk de gjennom det amerikanske rettssystemet etablert at også selskaper kan være ansvarlige for brudd på menneskerettighetene, uavhengig av hvor de opererer.

Máximas utrolige styrke

– Maximas historie er spesiell fordi den belyser situasjonen til folk som forsøker å forsvare retten til eget land, levebrød og familie. Dette fra en kvinnes perspektiv. Maximas ønske er enkelt: hun vil bo og leve i fred og fordragelighet med familien på deres land. Men eiendommen hennes ligger over en gullgruve som er verdsatt til 5 milliarder dollar. På grunn av dette har Maxima og hennes familie møtt all slags trakassering og overgrep, sier Vahlsing.

– Historien hennes avslører den skamløse juridiske, fysiske og psykiske taktikken som selskapene vil bruke for å fjerne familier fra land som de søker å utnytte til sine egne formål. Maximas styrke er utrolig. Hun har inspirert individer og lokalsamfunn rundt om i verden med sin historie, og hun har brakt internasjonal oppmerksomhet til Newmonts aggressive taktikker i Peru, hvor en rekke mennesker sliter med Newmonts nåværende, og potensielle, gruvevirksomhet, fortsetter Vahlsing.

Saken til Maxima for amerikanske domstoler er en sak om fysiske og psykiske overgrep som hun har blitt utsatt for av personer på oppdrag for det amerikanske selskapet Newmont. Vahlsing og hennes kolleger hevder de sitter på bevis for at beslutningstakerne i Newmont har godkjent trakasseringen mot Maxima og hennes familie, og at dette skjer fra selskapets kontorer i USA. Derfor kunne ERI benytte seg av amerikanske lover i søksmålet mot Newmont.

Selskaper større og kraftigere enn noensinne

– Som vi forklarer i en rapport fra 2018, er selskaper større og kraftigere enn noensinne, og de bruker ofte mye tid og penger på å påvirke statlige handlinger på bekostning av lokalsamfunn. De er i mange tilfeller i stand til å blokkere myndigheters tilsyn med sine handlinger, noe som gjør at de kan utnytte naturressurser og misbruke lokalsamfunns rettigheter straffefritt.

Dessverre finnes det ingen enkel, omfattende og bindende internasjonal mekanisme for å regulere ansvar for næringslivsaktører. Det finnes et lappeteppe av mer eller mindre vage regler, konvensjoner og prinsipper. Det finnes mekanismer som pålegger stater forpliktelser og deretter utvider disse forpliktelsene til private aktører som selskaper, enten ved å pålegge selskapene plikter eller ved å pålegge statene å regulere bedrifters oppførsel. Problemet er at håndhevingen av de forpliktelsene som finnes ofte er mangelfull. Ofte kan det også være usikkert om regler om klima og miljørettigheter faktisk er håndgripelige rettsregler som kan påberopes overfor domstolene – slik som ved det norske klimasøksmålet.

Heldigvis har regionale menneskerettighetsorganer som Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen og Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen, i tillegg til FN, satt søkelys på næringslivets ansvar i de senere år.

Gruveindustrien, olje og gass-, industriell jordbruk-, tømmer- og vannkraftindustriene er ofte koblet til trusler og angrep mot de som forsøker å forsvare landrettigheter verden over. I mange land i Latin-Amerika, inkludert i Peru, har selskaper som Newmont private kontrakter med det nasjonale politiet for å “beskytte” driften, ofte på bekostning av lokalsamfunnene. Mange av sakene ERIs advokater jobber med varer i flere år, fordi saksøkte i selskapet bruker strategier for å forsøke å trette ut ERI og deres private klienter, i håp om å stoppe sakene. Selskapene har også vist seg kapable til å saksøke ofrene for deres egne handlinger, for å stilne sine kritikere til taushet. Dette ble også Maxima utsatt for.

– Du vil bli overrasket over hvor lite ressurser de «beleirede» frontlinjesamfunnene har. Dette gjelder også de som støtter dem, som ofte er underbemannet. Vi og våre partnere kjemper mot giganter hver dag. Å skaffe seg kunnskap om og støtte arbeidet til enkeltpersoner, lokalsamfunn og organisasjoner som prøver å skifte denne maktbalansen, er viktige første skritt for vanlige folk til å bidra i denne kampen! avslutter Vahlsing.

Filmen Máxima vises under åpningskvelden av årets HUMAN-festival, mandag 24. februar. De amerikanske menneskerettsadvokatene Katie Redford og Marissa Vahlsing gjester åpningen av festivalen. Redford, medgrunnlegger og tidligere leder for organisasjonen Earth Rights International (ERI), skal under holde åpningstalen om næringsliv og menneskerettigheter.