• Skip to primary navigation
  • Skip to main content
  • Skip to footer
humanfilm.no

humanfilm.no

International Documentary Festival

  • News
  • About
  • Program
  • NORSK
Home / 2019

2019

Interview with Student Movement Leader

Interview with Student Movement Leader

Fasiha Hassan, the South African student leader featured in Everything Must Fall, is one of the festival guests, and we had a chat with her about the movement, and her being awarded the International Student’s Prize of 2019.

During this excellent and insightful week, we have delved into different complex human rights issues from around the world. It has challenged audiences to recognise issues larger than those existing within their individual societies, and ask new questions about the world that we live in. One film that has captured this purpose in its essence is Everything Must Fall.

Directed by Rehad Desai, a South African director and producer, this film explores the Fees Must Fall movement within South African universities. Starting at Wits University in Johannesburg in October 2015, the movement began after a group of students at the university recognised great inequality and inaccessibility to higher and complete education for poorer students – who tend to be mainly students of colour, especially black students – due to the rising fees within South African universities each year, which itself was and is due to the lack of government funding the universities receive.

This week, we sat with one of the movement leaders at Wits, Fasiha Hassan, for an interview, in which she reflected on the Fees Must Fall movement from a personal perspective, also shedding light on the current status of the movement, and where it is headed. We also spoke about the upcoming presentation of the Student’s Peace Prize, of which she is the 2019 Laureate.

When did you first get involved with the #FeesMustFall movement, and what was your main motivation for doing so?

Fasiha: I first got involved in student activism around 2013/2014. It started off with the Palestinian solidarity work – I’m still very involved in that – but that was my initial entry. I also got very involved with, interestingly enough, the Muslim Students’ Association (MSA) and I became the first woman chairperson of the organisation. I really found that was a baptism of fire, but it made me the person that I am today, and it made me very strong. Through that, I got very involved with what we call the Progressive Youth Alliance at Wits, which is basically a network of student organisations: the Young Communist League, the South African Students’ Congress and MSA. We decided that we wanted to run for Student Representative Council (SRC). We ended up getting in, and we started to get involved with helping students. I was the Academic Officer, and we encountered a lot of exclusion of students. Students would come to us and say, ‘we can’t afford fees, we’re going to get kicked out of university residence’. So, at the beginning of 2015, the next year, we started a fundraising campaign because a lot of students were told they were going to get funding, but they received none. There were about a thousand students who were about to get excluded because there was no money, and no one wanted to deal with it. We raised about four million rand (almost 2.5 million kr) and we paid off a lot of these students’ debt. Now, that’s 2015. Fast-forward a little bit, and we find that they want to increase fees by beyond what they need. That’s when we essentially start Fees Must Fall, on the 14th of October 2015. But we never intended to create what we did. It was very organic, it happened as we went.

Following on from that, how did your involvement in Everything Must Fall come about and how did the film impact on your activism and the reach of your campaign?

Fasiha: When Rehad Desai, the filmmaker, wanted to make the film, he naturally chose some of the leaders. There has to be a narrative and a face to a film, so despite the fact that there was a very flat structure, and it was a very mass-based movement, he chose a few of us to speak about the movement.

The film actually came a bit later. Fees Must Fall had an international reach before the film was created, not just within South Africa, but across the world. We saw students in Zimbabwe; we saw students throughout Africa, Brazil, in the UK we saw decolonising, Rhodes Must Fall. What led me to Norway was the Student Peace Prize, which I was very lucky to be the Laureate of, which has put a lot of focus on the South African Higher Education system. I think to see international recognition of it is also very important. It gives you bargaining power. Hopefully people will have a better understanding of what Post-Apartheid South Africa looks like.

You mentioned the Student’s Peace Prize. How did that came about, you being the 2019 Laureate?

Fasiha: They had been monitoring a lot of the work around Fees Must Fall in South Africa, but also the work I was doing – because I’m also the Deputy President of the National Student Union in South Africa – and the last year and a half we’ve done a lot of work with the government, around sustainability, around ‘what does this free education look like?’ How do we make it a long-term project?  But it’s more about the work around access to higher education. And it’s been very interesting to be in Norway, because the education system here is a very good one, but it’s not something I can copy-and-paste back home. At the same time, there are so many ‘best practice’ ideas that could work. And it was so nice to see a functioning model, in which students can just get access, you could just walk into a university if you have the academic marks, and that’s not something we’re used to. It also gives hope to know that Norwegian students are willing to collaborate, and to know that all these organisations are willing to help out.

The #FMF movement had a great impact on SA and you and took its reach much further. Despite all this, I would assume that there are still issues to be dealt with as well as fallout from the protests led by students of colour. Could you highlight some of these issues for us?

Fasiha: Despite the fact that we have had huge victories with the former President announcing in 2017 basically the out-rolling of free education, we’ve had issues surrounding the implementation of it. He announced in December and said it would be implemented in February, which is a crisis! Because there was no time for the administrative powers to be ready for it. And, as a result, last year the structure that was already problematic – already about to collapse – collapsed anyway. But recently, as in two or three weeks ago, we saw some student protests in South Africa, because a lot of students were prevented from registering even though they fall within that low income group. It does represent progress, but it does mean we can’t let our guards down. And a lot of people think that, just because there was an announcement, that the movement is over. I really want to dispel that notion. The other big thing that we are also working on, which has been a huge cause of division in the movement, is amnesty for Fees Must Fall activists. There’s one student in jail. Various others are undergoing court processes, so we’re pushing for an appeal for the student who’s in jail. And, of course, the fight for decolonisation is a long-term fight, on different levels. We see a huge development of young people who are taking up different elements. We saw girls at high school rejecting hair policies, the notion that their hair is not neat because it’s in an afro, when schools aren’t doing the same for girls with straight hair. So, it’s such an exciting time to be a young South African, to see young South Africans who were born post-Apartheid. What we have successfully done is reignite the fire, and I hope it lasts. I hope it spreads into other sectors of society. There’s no guarantee but at least we did something.

Lastly, you’ve already spoken about the activist that is still in jail, still facing some charges. Is there anything that you’re working towards or doing currently that you would like to mention?

Fasiha: I want to reemphasise that there were many sacrifices that students made. Putting their bodies on the line, putting their futures on the line. The student who is in jail has had his future ripped from him, and so to understand that, as much as it looks good now, it didn’t come without sacrifice. So, we need to appeal it. We need to push hard for him to, not just walk free, but to still have a future.

We don’t have the luxury anymore of operating in silence, especially not as young people. I can’t just be working in South Africa, and others here in Norway. The world is changing. We’re seeing this rise of very conservative governments with very nationalistic and very fascist agendas. And we’re going to be called off guard if we don’t do something about it. Especially as people of colour, as women! Let’s all get involved. Whether you’re good at media or graphic design, whatever it is, we need that in all forms of skills and movement.

The Award Winners of HUMAN idff 2019

The Award Winners of HUMAN idff 2019

At tonight’s Award Ceremony at Vega Scene, this year’s winners of the HUMAN award for best Norwegian documentary and the HUMAN Rights Human Wrongs Film Award for best international human rights focused documentary were announced. We congratulate the filmmakers!

HUMAN International Documentary Film Festival would like to thank all filmmakers, producers, jury members and not least the audience for elevating this year’s festival to new heights, both for the films, conversations and audience numbers. Thank you for showing that documentary film is stronger and more relevant than ever!

The Norwegian Competition Program

This year eleven new Norwegian documentaries have competed for the HUMAN Award 2019 and 50 000 kr given by Bergesenstiftelsen. The winning film also qualifies for an Amanda nomination for best documentary.

The Jury of the Norwegian Competition Program 2019 is Aslaug Holm, Sarah Dawson and Øyvor Dalan Vik.

Winner: War of Art 

Director: Tommy Gulliksen
Producer: Norsk Fjernsyn

The statement of the Jury:

Through the lens of art, the film reveals much about human nature and identity within the context of larger international tensions today. It brings into question preconceptions of life in North Korea while also challenging our understanding of ourselves in the west, presenting in a complex way what it means to be human in a society, both collectively and individually. It does not present simple answers but asks stimulating and difficult questions that provoke a re-evaluation of the role of human creativity.

Honorable Mention: The Men’s Room

Directors: Petter Sommer og Jo Vemund Svendsen
Producer: Fuglene

Statement of the Jury:

A moving story about fellowship and life itself in a men’s choir. So thoroughly engaging, and full of humour and humanity. A personal and intimate story, but at the same time universal and relevant for a big audience.

En rørende historie om samhold og livet i et mannskor. Gjennomført engasjerende og full av humor og medmenneskelighet. En personlig og intim historie, men samtidig universell og relevant for et bredt publikum.

The International Competition Program

Ten international documentary films focusing on human rights issues are competing for the HUMAN Rights Human Wrongs Film Award, and 30.000 kr given by Amnesty International Norway and The Norwegian Helsinki Committee.  We wish with this award to highlight filmmaker’s efforts to make human rights issues known to a wider audience.

The international jury this year has been Zahavi Sanjavi, Adele Matheson Mestad and Ingrid Dokka.

The Jury´s Judgement
The Jury would like to express its gratitude to the festival for setting up an impressive international programme, with 10 films that each in their own way highlights important themes within human rights – making the jury’s job difficult. Nevertheless, we have agreed on a winner, a star that shines particularly bright among the other stars.

Honorable Mention: Anote’s Ark

Director: Matthieu Rytz

We would like to give an honorary mention to a film concerning what is perhaps the most pertinent human rights question of our time: so-called third-generation human rights to a climate and environment, the precondition to realising all other rights. The film follows a big man on a small island on the verge of disaster due to human-induced climate change, and his tireless fight for the future of his people. It exposes the deeply unfair paradox that climate change first affects the states which have not contributed to the emissions causing our ocean levels to rise. It further highlights the lack of protection of indigenous rights in the face of society´s unsustainable materialism and growth.

The film Anote´s Ark, directed by Canadian Matthieu Rytz, stresses our fundamental human and moral obligation to fight for the existence of our future, as well as how difficult it is to break through the sound barrier.

Winner: The Silence of Others

Directors: Almudena Carracedo og Robert Bahar

The HUMAN Rights Human Wrongs Film Award goes to the film we believe makes the strongest contribution to making a human rights issue in a nearby country known to the public. It highlights the importance of several fundamental human rights and the principles that underpin them. The film has a rich cinematic language and real elements in their natural environment to enter the inner world of the characters, making us identify with their struggle and suffering. It also reflects the human need for justice to move on in one´s own, and future generations, history.

The film concerns the descendants of survivors of Franco´s dictatorship, and their fight against the Spanish government´s lacking will and ability to confront its fascist past. A lesser known issue the film addresses, is the struggle of the mothers whose children were taken away at birth. The documentation of these eclatant human rights abuses, through the regime´s breach of the inviolable, can be part of a larger theme than has been known until now.

Programsjefens anbefalinger

Programsjefens anbefalinger

Halvveis i festivalen ønsker vår programsjef å komme med sine anbefalinger for resten av festivaluka- og husk: forhåndskjøp billettene, mange forestillinger selger helt ut.

Det er ikke tiden for å trykke hodet ned i en pute i frustrasjon over at verden blir vondere og vanskeligere, for det er jo så utrolig mye bra å se på kino denne uken! Her har du programsjef Silje Poulsen Vikis anbefalinger:

La ikke filmposteren lure deg til å tro at dette er en kjedelig film om gamle mennesker, for The Silence of Others (regi: Robert Bahar, Almudena Carracedo) er fantastisk i sin oppbygning og utrolig interessant for deg som lurer på hva som skal til for skape forsoning etter diktatur og folkemord. Francos ofre tør endelig tale uretten rett i mot, og kjemper med kløkt og pågangsmot for at Francos forbrytere skal bli dømt og for å finne frem til sin egen forsoning med fortiden.

Intelligent, original og en real tankevekker. Mads Brügger er både provokativ og manipulerende i sin nye og mye omdiskuterte Cold Case Hammarskjöld, hvor han beveger seg langt utover den tradisjonelle dokumentarsjangeren. Her får tilskueren selv kjenne på hvor lett det er å la seg rive med på en konspirasjon, og hvor vanskelig det er å bryte ut igjen.

The Raft av svenske Marcus Lindeen er særdeles morsom og tiltrekkende film om et vilt antropologisk eksperiment utført av en mexicansk forsker på 70-tallet med en forventning om at mennesker av natur søker seg til konflikt heller enn vennskap. På etikknivå er dette veldig på kanten. På det medmenneskelige plan, er dette uhyrlig interessant. Og på et underholdningsgrunnlag, fantastisk!

Cornered in Molenbeek av Sahim Omar Kalifa kommer med en varm anbefaling, fordi vi må hente frem empatien vår blant alt det politiske og tabloide vi bombarderes av om terror og innvandring. Utfordringene er reelle og alvorlige, men møtes best med nysgjerrighet og imøtekommenhet. I en frisørsalong i Molenbeek i Brussel kommer vi inn i livene til noen av byens beboerne og hører hvordan de takler stigmatisering og overvåking samtidig som de reflektere rundt hvorfor akkurat de blir møtt med skulende blikk.

For vi er gutta, fordi det er denne typen film som får meg til å elske norsk dokumentar!

Tidvis hører jeg at kvinnekampen har gått for langt. #Female Pleasure (regi: Barbara Miller) vil overbevise deg om noe annet – og vise deg hvordan kvinner verden over jobber for mindre patriarkalske samfunn, med ekstremt gode grunner.

Minding the Gap, fordi den viser på virkelig og ærlig vis dokumentarfilmsjangerens store kvaliteter og potensiale til å gripe sitt publikum – og at de ekte historiene ofte blir mye bedre enn de fiktive!

Fengslet for et dikt

Fengslet for et dikt

En fengslet poet og en fordømt TV-kjendis er skaperne bak og personene det fortelles om når Einat Weizman og Dareen Tatour gjester Norge med sin europeiske premiere på teaterstykket «I, Dareen T.»

Den israelske TV-kjendisen og dramatikeren Einat Weizman møtte poet Dareen Tatour i et fengsel utenfor Tel Aviv. Hun følte raskt en solidaritet med den palestinske 36-åringen, som ble fengslet og satt i husarrest på grunn av et dikt hun publiserte på Youtube i 2015. De utviklet etter hvert både en kunstnerisk og en personlig relasjon. Begge kvinnene er ofre for Israels krasse sensurlover.

Etter en lengre periode med husarrest ble Dareen Tatour dømt til 5 måneders fengsel den 31. mai 2018, dømt for å oppfordre til vold og terror. For organisasjoner verden over som jobber med ytringsfrihet og menneskerettigheter, er diktet hennes et oppgjør med okkupasjon, patriarki og et rop om hjelp. Tatour ble løslatt i september i fjor, etter støtteerklæringer og oppfordringer om frifinnelse fra sivilsamfunn verden over.

Dessverre er ikke Tatours sjebne av særegen karakter i Israel, på Vestbredden og Gaza. Og det er dette som har opptatt regissør, skuespiller og tidligere TV-kjendis Einat Weizman de siste årene. Weizman har bygget nettverk med menneskerettsadvokater, idealistiske organisasjoner og fangeforeninger, og har god innsikt i hvordan militærdomstolene i Palestina og Israel fungerer. Unge palestinske fanger føres inn på tiltalebenken, gjerne to-tre i slengen, før deres tilståelser, ofte avgitt under tortur eller voldelige avhør, leses opp. Systemet er laget slik at varetektstiden er lang. Når rettssaken finner sted, lønner det seg å innrømme skyld, for da kan man få en forhandlingsdom som innebærer at mesteparten av straffen allerede er sonet. Sier du deg ikke skyldig, blir du som oftest dømt til mangedobbel straff og større bøter. Dommer avsies i et rasende tempo. Ingen frifinnes.

I mai 2017 fikk Einat Weizman sitt dokumentarteaterstykke om politiske fanger, Prisoners of the Occupation, stanset av den høyrepopulistiske israelske kulturministeren Miri Regev. Regev proklamerte fra talerstolen i Knesset at ethvert teater som rører Weizmans stykke umiddelbart vil miste statsstøtten.

Gjennom arbeidsprosesser i og utenfor fengsel har Einat blitt godt kjent med Tatour, og mener at hun som jødisk israeler kan gi stemme til marginaliserte grupper som risikerer fengsling på grunn av sine ytringer. Og det er dette som er intensjonen bak hennes siste stykke I, Dareen T., som vises på Vega Scene i forbindelse med årets HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival.

I I, Dareen T. Får publikum kjennskap til hvordan de to frittalende kunstnerne utviklet en relasjon, og på flere måter også et avhengighetsforhold. Her får vi høre Dareens memoarer og dikt fra tiden i husarrest, sammenflettet med Weizmans refleksjoner over Tatours og egen skjebne som ofre for en sensurlov som har gitt dem begge dramatiske og traumatiske opplevelser.

I, Dareen T, europeisk premiere under HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival, kl 20:00 lørdag 2. mars på Vega Scene. Q & A med kunstnerne etter forestillingen.

Den 9. mars tildeles Weizman Dramatikerforbundets solidaritetsstipend for 2019 for sitt arbeid med å skrive dokumentarbasert dramatikk som gir stemme til marginaliserte grupper, under stadig vanskeligere forhold i hjemlandet.

Morgenvisning av Anote’s Ark torsdag

Morgenvisning av Anote’s Ark torsdag

Har du tid i morgen formiddag til å se en knallsterk dokumentar om hvordan havstigningen er i ferd med å sluke en hel stillehavsnasjon? Da er Anote’s Ark noe for deg!

Vi har åpnet for billettsalg for to formiddagsvisninger av Anote’s Ark torsdag morgen, 09:30 og 12:30 på Vega Scene Kino EN.

Kjøp billetter her

Anote´s Ark

2018 / Canada / Regi: Matthieu Rytz / 77 min

Hvordan redde et helt folk fra vår tids første Atlantis?

Problemet med å skape engasjement for klimasaken er at det er så abstrakt, sies det. For innbyggerne i den vesle øystaten Kiribati i Stillehavet er det så konkret som det kan få blitt: bølgene slår innover stuegulvene. Havstigningen er allerede så alvorlig at innbyggerne erkjenner at alt håp er ute: innen vårt århundre er omme, vil hele Kiribati stå under vann.

Anote’s ark er en forbløffende vakker, prisbelønnet dokumentar som følger Kiribatis president Anote Tong i hans utrettelige kamp for å advare verdens ledere om at Kiribati bare er starten på en uunngåelig global katastrofe, og for å finne en løsning for sitt folk.

Festivalen om The Trial of Ratko Mladic

Festivalen om The Trial of Ratko Mladic

Det har vært mange reaksjoner på at festivalen har invitert inn både aktor Dermot Groome og forsvarsadvokat for Ratko Mladic, Branko Lukic, i rettssaken i det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. De er invitert til debatt etter visning av filmen The Trial of Ratko Mladic, og her kan du lese hvordan vi har vurdert disse reaksjonene.

Media har gjengitt noen av reaksjonene festivalen har mottatt:
  • Klassekampen: Mladic-advokat provoserer
  • Kronikk av Enver Djuliman i Dagbladet, paneldeltaker fra Den norske Helsingforskomiteen.
  • Natt og Dag: Flere reagerer på at krigsforbryters advokat inviteres til dokumentarfilmfestivalen HUMAN 

Her er en forklaring på hvordan vi har vurdert invitasjonen av Lukic i lys av noen av reaksjonene:

Human internasjonale dokumentarfilmfestival har invitert Dermot Groome, hovedadvokat i aktoratet og Branko Lukic, forsvarsadvokat i krigsforbrytersaken mot Ratko Mladic. De er sentrale i filmen The Trial of Ratko Mladic, som vises på festivalen. Invitasjonen til Lukic har skapt en del reaksjoner.

Vi har hatt mange samtaler og diskusjoner med veldig mange om dette og har landet på å opprettholde invitasjonen. Vi er glade for de innspillene som har kommet og det har vært mange interessante samtaler.

Filmen følger både aktoratet og forsvaret fra start til slutt av rettsaken. Det er interessant å høre hva to av de mest sentrale advokatene i rettsaken mener om filmen. Gir den et godt innblikk i saken og krigsforbryterdomstolen?

De internasjonale krigsforbryterdomstolene er en svært viktig institusjon, og et stort framskritt for verden, men det er også dilemmaer knyttet til dem. Det er viktig at vi forstår hva disse domstolene er og hvordan de fungerer.

Det tok 20 år å få tak i og dømme Mladic. Det er veldig lang tid å vente for å få rettferdighet. Det betyr ikke at dommen ikke er like viktig, men det åpner for spørsmål om apparatet er effektivt nok.

Det er også et spørsmål om domstolen, og det internasjonale samfunn, har klart å skape den nødvendige legitimitet og en felles forståelse av konflikten slik at ofrene får den rettferdigheten de fortjener men også slik at den andre parten får et grunnlag for å legge fortiden bak seg og komme videre. Dette er muligens et umulig dilemma men det betyr ikke at man ikke bør diskutere det. Det er en viktig kritikk når man ser på det store bildet og hva slags effekt domstolen har på en langsiktig forsoningsprosess. Selv om vi er uenige med den historieforfalskningen som krefter i Serbia promoterer så er det likevel et problem at det ikke er gjort mer for å skape en felles forståelse av konflikten og følelse av rettferdighet. Dette bygger opp under en fortsatt polarisering i regionen.

Lukic er en representant for et syn vi ellers bare leser om. Verdien av å ha med dette perspektivet må veies opp mot de reaksjonene dette skaper. Dette har vi vurdert og sikret oss slik at festivalen ikke blir en plattform for en prosedering av saken eller fornekting av folkemordet. Vi forstår svært godt at invitasjonen til Lukic vekker både sinne og sterke følelser. Vi har likevel vurdert dette slik at det kan komme noe konstruktivt ut av samtalen.

Jeg opplever at flere av de som har reagert kritiserer oss fordi Branko Lukic representerte Ratko Mladic i rettsaken, at de mener at han fremdeles benekter krigsforbrytelsene og folkemordet begått av Mladic, at han oppfordrer til fornyet konflikt, og at han har kritisert domstolen for ikke å ha legitimitet.

Vi har ikke klart å finne noe dokumentasjon på at Lukic oppfordrer til fortsatt voldsbruk eller uttrykker sympati med folkemordet. Vi har konsultert folkerettseksperter og andre jurister, folk i menneskerettighetsmiljøet og har hatt en dialog med Bosnia-Herzegovina Forbundet.

At Lukic har kritisert domstolen mener vi at ikke bør ekskludere ham fra å være med i en samtale om rettsaken, selv ikke at han hevder at domstolen er illegitim. Vi kan være uenige med han i dette men en slik kritikk må det likevel være lov å framføre. At han har vært forsvarsadvokat for en krigsforbryter er ikke grunn til ekskludering.

Vi kan ikke kansellere invitasjonen til Lukic fordi han var Mladics advokat. Alle har rett til et forsvar, også en krigsforbryter, og inntil det motsatte er bevist har advokaten ingen medskyld i overgrepene.

Vi vil ikke ta opp skyldspørsmålet eller så noen som helst tvil om overgrepene, folkemordet eller dommen i saken, men erfaringene de sentrale personene i rettsaken har gjort er interessante. Filmen viser svært godt hvor grundig domstolen var i å kreve bevisføring for krigsforbrytelsene. Den levner ingen tvil om at Mladic ble dømt på svært sterkt grunnlag. Han ble dømt for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Dette er det ingen her som betviler eller vil ta opp til diskusjon.

  • « Go to Previous Page
  • Go to page 1
  • Go to page 2
  • Go to page 3
  • Go to page 4
  • Interim pages omitted …
  • Go to page 6
  • Go to Next Page »

Footer

Contact us

post@hrhw.no

  • Film Submission
  • Archive
  • Oslo Dokumentarkino
  • GDPR

Facebook   Twitter   Instagram

  • Sign in
  • New account

Forgot your password?

Lost your password? Please enter your email address. You will receive mail with link to set new password.

Back to login

close
  • Program
  • Festival info
  • About
  • Festival Guests
  • News
  • Competitions and Awards
  • Archive
  • Festival Schedule