Antibiotikaresistens, beretningen om en varslet katastrofe

Dokumentaren ‘Resistance Fighters’ ser på problemstillinger knyttet til antibiotikaresistens på flere kontinenter. Et scenario som kan være virkelighet i en nær fremtid, er at det blir vanskelig å kurere for eksempel lungebetennelse på grunn av antibiotikaresistens. Tirsdag kan du høre debatten “Når antibiotika slutter å virke” 19:00 på Vega scene.

Av Liv-Hilde Siri Dimmestøl

I debattpanelet sitter Svein Høegh Henrichsen, som jobber i Helsedirektoratet som seniorrådgiver for smittevernlaget, og han forklarer hva antibiotikaresistens er.

– Antibiotikaresistens betyr at bakterier blir motstandsdyktige mot de medisinene vi bruker for å bekjempe bakterielle betennelser. For 100 år siden var betennelser som tuberkulose, lungebetennelse og urinveisinfeksjoner de vanligste dødsårsakene i Verden. Et av de første midlene som drepte bakteriene var penicillin som ble oppdaget på 30-tallet. Allerede den gang sa Ian Flemming, som oppdaget stoffet, at man måtte bruke det forsiktig, og at man ellers ville måtte finne nye stoff innen kort tid. I dag ser vi at penicillin snart bare virker i Norden, der vi har brukt mindre antibiotika enn andre steder.

Hvordan har problemet med antibiotikaresistens oppstått?

– Som andre levende organismer vil også bakterier finne måter å overleve på i et miljø det er vanskelig å overleve i. Antibiotikaresistens oppstår således ved at de bakteriene som overlever der det er mye antibiotika har genetiske særtrekk som overføres til nye generasjoner bakterier som dermed ikke påvirkes av det enkelte antibiotikumet.
Det betyr at man stadig har måttet finne nye antibiotika som dreper flere bakterie typer, flerspektret antibiotika. Frem til nå har dette skjedd, man har funnet stadig nye antibiotika. De siste 20 årene har det imidlertid ikke blitt utviklet særlig nye antibiotika, det er heller ikke noe særlig nye under utprøving.

Hvordan er situasjonen for antibiotikaresistens i dag på verdensbasis, i korte trekk?

– I dag er situasjonen alarmerende. I store deler av Verden, som i Asia, er over halvparten av alle vanlige sykdomsfremkallende bakterier resistente mot penicillin, mange av dem er multiresistente, og må behandles med flere typer bredspektret antibiotika på en gang. For noen år siden fant man for første gang en totalresistent tuberkulosestamme. Det vil si at man ikke har effekt av noen kjente antibiotika. Dersom vi taper kampen mot antibiotikaresistens vil kostnaden ved behandling av infeksjoner mangedobles, mange vil dø av infeksjoner vi i dag kan behandle. Allerede i dag dør det 33000 mennesker i Europa av multiresistente bakterielle infeksjoner hvert år, og det er mer enn det dør i bilulykker. Blir dette verre vil medisinske fremskritt som moderne kreftbehandling, protesekirurgi og transplantasjon ikke lenger være mulige. Vi har lite tid, dette kan bli en realitet innen 20-30 år.

Hvordan er situasjonen i Norge, i korte trekk?

– Norge er av de land som har minst resistente bakterier i Verden, de fleste bakterier er fortsatt følsomme for penicillin, bare 5% av bakteriene er resistente. Spesielt bra er det på landbruks- og fiskeri siden, ved en tilpasning fra industrien brukes så lite som 1% av all antibiotika i Norge på landbruk og fiskeri.

Det er mulig å bremse utviklingen av antibiotikaresistens

Bakterier kjenner dessverre ingen grenser. Vi kan bidra til å opprettholde den gunstige situasjonen vi er igjennom fortsatt fokus på å unngå unødig bruk av antibiotika generelt, ved å bruke mest mulig smalspektret antibiotika, penicillin, og ved hjelp av andre folkehelsetiltak som å vaske hendene, hoste i lommetørkle/ albue og ikke minst gjennom å følge vaksinasjonsprogrammet. Hvis helsearbeidere og alle med kroniske sykdommer tok den årlige influensavaksinen, ville vi sannsynlig kunnet redusere antibiotikabruken med 20%. Vi så i 2009 at økt fokus på håndhygiene i barnehager førte til betydelig nedgang i sykefravær hos personalet og foreldre, forteller Svein Høegh Henrichsen.

Hva slags betydning kan dokumentarer som ‘Resistance Fighters’ ha i kampen mot antibiotikaresistens?

– Dokumentarer som dette øker kunnskapen og setter fokus på problemet. Vi har sett i Norge at man uten alt for stor kostnad kan redusere antibiotikabruken. Verden er i økende grad oppmerksom på miljøproblematikken, det haster å gjøre grep internasjonalt også når det gjelder antibiotikaresistens.

Svein Høegh Henrichsen legger til viktige poenger om utvikling av nye medisiner. Myndighetene ønsker seg nye antibiotika, problemet er bare at vi ikke ønsker at man skal selge mest mulig av dem. Det er således ikke noe økonomisk incentiv for legemiddelindustrien til å forske dem frem, og deres interesse ligger jo i å selge mest mulig for å tjene inn igjen investeringene.