Å filme sin egen flukt- Et intervju med Hassan Fazili

Bitende kulde. Hovne ankler. Redselen. Angsten for å ikke komme frem. Håpet om at det var verdt det. I Midnight Traveler dokumenterer filmskaper Hassan Fazili sin egen og familiens flukt fra Afghanistan med egne mobilkameraer.

Av Kyrre Berland

Fra flyktningleirer til gitrede grensegjerder blir vi invitert på en intim reise sammen med en familie som ikke vet om de kommer frem til Europa i live.

Hassan Fazili, du har høstet mye anerkjennelse for Midnight Traveler. Hva fikk deg til å filme noe så sårt som deg selv og din egen familie på flukt?

– Etter å ha blitt truet på livet av Taliban for å ha laget dokumentarer om fred og arrangert kulturaktiviteter i Kabul hadde vi ikke annet valg enn å flykte til Tadsjikistan. Der fikk vi avslag på asyl. Verken UNCHR (FNs flyktningorganisasjon) eller noen ambassader kunne hjelpe oss, så med uten lovlige måter å flykte på måtte vi bruke smuglere for å komme til Europa, forteller Fazili.

-Likevel følte jeg at dette ikke bare var historien om min familie, men et sentralt øyeblikk i verdenshistorien. Millioner forlater nå hjemmene sine i søken etter trygghet.
Som filmskaper følte jeg derfor en plikt til å dokumentere dette – litt som en historiker, bare med mobilkamera. Samtidig innebar ferden ekstremt mye usikkerhet, og slett ingen garanti om en happy ending. Som en dødsdømt fanges siste ord på fengselsveggen før sin egen henrettelse, følte jeg at vi med kamera i hånd gikk i retning målet vårt – uten å vite om vi noen gang kom frem.

Hvordan opplevde kona di og barna at deres livs verste øyeblikk skulle filmes?

-Ulikt de fleste afghanere, var familien min svært vant til både film og kameraer. Å dokumentere ferden vår var en felles avgjørelse. Det å være regissør, far, ektemann og husets overhode på en og samme tid svært utfordrende. Jo vanskeligere familien min hadde det på ferden, jo vakrere ble bildene som lyste opp fra skjermen. Samtidig var det både grusomt og skamfullt å se familien min lide mens jeg skulle dokumentere det.

På det verste hatet jeg alt som hadde med film å gjøre, og ønsket å knuse mobilen min.

På hvilken måte tror du filmen din kan bidra til å øke forståelse for flyktningers situasjon?

–De fleste filmene som lages om migrasjon handler om hvordan vestlige filmskapere ser flyktninger fra deres side. Som både filmskaper og flyktning ønsket jeg å gi seeren et nytt perspektiv gjennom detaljer som ofte utelates på vei: hvordan vi som familie opplevde glede, sorg, følelser og håp, og på denne måten la seeren bli med oss på ferden.

Midnight Traveler vises på Vega Scene onsdag 26. februar kl. 17:00 (billetter i lenken). Visningen etterfølges av debatten «Afghanistan: From Bad to Worse», hvor regissøren selv deltar.
Filmen kan også sees søndag 1. mars kl. 14:30 på Vega Scene. Billetter til søndagen finner du her.